29.10.2009

Optimalt genuttrykk

Skal jeg fortelle deg noe spennende? 


Det er mange ting du selv kan gjøre for å reprogrammere genene dine,og trigge et fordelaktig genuttrykk for å oppnå din optimal helse og energinivå. Potensialet som ligger i genene dine er det du som kan realisere. Du kan påvirke hvilke gener som «slås på» eller «slås av», og dette gjøres ved hjelp av livsstilen din

Når en snakker om gener, er det mange som begrenser dem til trekk som ikke forandres; øyenfarge, høyde, kroppstype, fysiske eller psykiske evner, eller «en sykdom som går i familien». Men selv om mange genetiske trekk er permanente, og ikke forandrer seg ikke i løpet av livet eller blir påvirket av livsstilen vår, er det faktisk enda flere som blir påvirket.
Idag vet vi at vi påvirker våre egne gener i mye større grad enn noen trodde var mulig for 50 år siden. Selv om du er så uheldig å ha det såkalte sykdomsgenet, trenger ikke dette engangs å bli utrykt. For genene kontrollerer ikke seg selv; de trenger et signal fra miljøet som «slår det på».
DNAet vårt blir nøye kontrollert av signaler utenfor cellene våre.  
Hva vi spiser, hvor og hvordan vi lever, hva og hvor mye vi blir eksponert av skadelige stoffer, hvor godt vi blir tatt vare på av helsepersonell, aktivitetsnivå, stressnivå, søvn, sollys, påvirker alle utrykket av genene. Men genene våre vet ikke- og bryr seg heller ikke- om signalene fra miljøet er positive eller negative for helsen vår, de reagerer enkelt og greit bare på det stimuliet, altså det signalet de får.
Dette betyr at de daglige valgene vi tar har utrolig stor innflytelse på vår egen helse, mer enn vi noensinne kunne forestille oss.
Ikke bare responderer genene dine på ting i hverdagen som trening, men de blir også påvirket av spesifikke kjemiske komponenter i maten du spiser. Genutrykket vårt, blir slik det metabolske endeproduktet av kostholdet og livsstilen vår. Selv om en person ikke kan forandre genene sine, kan en forandre på hvordan en lever livet sitt, hvilke matvarer en velger å spise og hvor aktiv en er i hverdagen.
Genene er satt, du får ikke «nye», men hvordan og om de blir utrykt, om de blir «slått på» eller «av»- og hvilke produkter som forekommer - avhenger av flere ting, blant annet miljøfaktorer. Kosthold, trening, eksponering for kjemikalier og giftstoffer, medisiner, frisk luft, til og med tankene du tenker (som faktisk genererer kjemiske signaler), sollys, ja alle disse faktorene påvirker genutrykket - positivt eller negativt, det avhenger av valgene du tar.
«Det er mer riktig å tenke på gener som « providers of opportunity» eller «sourses of option» enn «purveyors of commands»», sier Gary Marcus, professor i psykologi ved Universitetet i New York.

Optimalt genutrykk, der vi utnytter hele potensialet vi er gitt, er selvfølgelig det vi ønsker å oppnå. På samme måte som det sies at vi kun bruker 2-7 % av hjernekapasiteten vår, utnytter vi ikke hele kapasiteten og potensialet til genene våre. Istedet for å bli et offer for dine genetiske svakheter kan du kontrollere hvordan genene dine uttrykker seg selv. Cellene i kroppen fornyer, reparerer og gjennombygger seg selv hele tiden, og genene dine er de som bestemmer utfallet for disse prosessene. Genene kontrollerer aktivt tusenvis av cellefunksjoner hele tiden, så helsen og kroppens evne til overlevelse er avhengig av hvilke gener som blir slått på eller av i respons på det umiddelbare miljøet. Denne interaksjonen mellom genene og miljøet skjer hvert sekund av hver dag, så på en måte «pusser du deg selv opp» hele tiden (eller river deg selv ned).
DNA'et ditt, og de spesifikke genene som finnes der, virker som en oppskrift. Forandrer du ingrediensene, så forandrer du resultatet. Når du lager mat kan du: legge til mer sukker eller fjerne litt salt, bruke melk istedet for fløte, strø på ulike krydder eller koke på lavere temperatur enn det som stod i oppskriften; ja da vil du allikevel få en kake eller en gryterett, men smaken og kvaliteten vil variere.
Følger du derimot oppskriften nøye, og bruker de beste råvarene som overhodet er mulig, da sier deg seg selv at resultatet blir bedre enn om du slurver og gjør det halvveis. Noen vil kanskje si at en skjev hjemmelaget kake smaker bra, så lenge den er bakt med kjærlighet, men når det gjelder oppskriften i DNAet vårt, ja da håper nok de fleste at oppskriften blir fulgt så nøye som mulig. 

For det er essensielt det samme for gen-oppskrifter; du vil ende opp med et funksjonelt menneske til slutt; du vil ikke bli en fugl eller en fisk, men funksjonelt er ikke det samme som optimalt.
For å bli den «beste utgaven av oss selv», må vi leve slik at genene våre får positive signaler. For genproduktene blir påvirket av faktorer og signaler gitt av miljøet. Gi feil signaler og en frisk person blir syk. En normalvektig person blir overvektig. Alt handler om signalene vi gir til genene våre. Hvorfor sløse vekk potensialet? Gå glipp av mulighetene som finnes?
Vi vil se ut som «kaken på bildet». Og smake fantastisk i tillegg. Hvorfor skulle du nøye deg med mindre?!

Solveig:) 

23.10.2009

I Guayaquil:


-er det sol hver dag 
-var det 40 grader (= "dauvarmt")

-snakker de spansk, men uten "lesspe S'en
- har hanene JETlag, og er så døgnville at de galer fra kl. 05 om morgningen til kl.17 om ettermiddagen..  
-synger alle, selv om ikke alle kan synge...
-spiser de «pan» , som er crossaintiknende boller, til frokost.
-har de masse tropiske frukter, som selges på gaten, bussen, og markeder.
-Er trafikken forferdelig..(!!)
-tuter en når du vil; et tut betyr enten: hei, hadet, flytt deg, kjør fortere, fin bil, fin jente («guapa»)
-finnes det ingen bussruter eller faste busstider: de kommer når de kommer, eller ikke...
-hilser alle på hverandre, og kjenner du personen må du i alle fall ta dem i hånden,kyss på kinnet foretrekkes, alt annet er uhøflig.
-Selger de det samme i 9-10 boder på rad, før det kommer store områder uten de samme varene.;6 småboder med ris, deretter 7 som selger frukt, 5 som selger hengekøyer, 4 butikker som selger vann og brus; (de ser ikke at det kanskje kan være smart og i alle fall stå på andre siden av veien..)
-Er de veldig gjestfrie
-tar de seg god tid
-viser menn deg magen på gaten, og da snakker vi ikke sixpack, men jo større mage, jo større sjanse er det at han flasher deg den...


-er det veldig  mye støy; hunder bjeffer, haner galer i tide og utide, det bygges, slipes, klokker kimer, bilder tuter..; takke meg til ørepropper
-er det å være fattig ikke en grunn til å se ustelt ut. Alle pynter seg; setter opp håret og sminker seg. Menn går i bukse og skjorte, uansett hvor varmt det er.
-Spiser barn og voksne masse snacks og snop og brus. Det er billig og godt; ungene blir helt hyper.
-tar det 2 dager, 4 kontorer, 16 dollar, 1 spesiell konvolutt (som kun selges utenfor kontor nr.1), 1 pass, 3 kopier av alle sidene om Ecuador og visum i passet, 2 brev om arbeidsforhold, 1 brev om boplass, 200 dollar (hvis du kommer en dag for sent, 30 dager er lov, 31 ikke. Jeg kom heldigvis den 30 dagen min) for å få stempel i passet (ellers blir det bot når vi skal reise hjem) og et ID-kort som en aldri bruker.
-Snakker de dårlig engelsk
- Er fotball folkesporten, og en viktig del av kulturen. Barcelona og Emelec er de to konkurrerende lagene.  
- Er det mye som er annerledes enn Norge, og det er spennende å se og oppleve så mye nytt her.

20.10.2009

20 kjappe

Under huden på

Solveig Haga Staurland

20 kjappe 

Møt volontøren som har et spesielt godt forhold til hengekøyer.


1. Hvem er du?
Solveig Haga Staurland, 21 år fra Tananger
2. Hva gjør du i Guayaquil?
Jobber som volontør på Centro Creer i Nord.
3. Hvor lenge skal du være her?
2 måneder.
4. Hvorfor gjør du dette?
Flere grunner: Hadde et ønske om å reise, møte nye mennesker, oppleve andre kulturer, realisere en drøm, «finne meg selv», lære spansk, gjøre en innsats for de som ikke har like mye midler som oss i Norge, og å bli rikere på opplevelser.
5. Beskriv kort en volontørs dag:
«Står opp med solå», som popper opp rundt kl.06, spiser frokost og møter så   arbeidskollegaen min for å dra sammen til Centro Creer. Får min daglige dose kroppskontakt på den stappfulle «Metrovia» bussen, før vi skifter til en enda mindre buss, og for det siste stykket inn i slumområdet får vi skyss med en bil/rønne/fluehotell. Starter på jobb kl.08, der jeg jobber som assistent i en klasse med funksjonshemmede barn i alderen 14-18 år. Alle har psykiske funksjonshemninger, så arbeidet går for det meste i å lære dem enkle praktiske ting de trenger i hverdagen. Vaske hender, hilse, snakke, skrive navnet sitt, spise fint, pusse tenner, høre etter og sitte stille (og det er noe som er spesielt vanskelig!). Jobber til kl.12, og da tar vi samme ruten tilbake. Hvis bussen kommer, da det ikke finnes noe rutetabell eller faste busstider, er vi tilbake en time senere. På denne tiden er det glohett, og en blir veldig sliten i varmen. Ettermiddagene henger vi ellers sammen rundt på Caza (henger bokstavelig talt, i hengekøyene), går på markedet eller kjøpesenteret, leser bøker, blogger:(www.solveigs-smil.blogspot.com) ,drar ut å spiser, planlegger helgeturer og slapper av.
6. Din største utfordring som volontør:
Språket, helt klart.
7. Hvordan trives du på Casa Alianza?
Veldig godt.
8. Når ber du?
Ber ofte om at ecuadorianerene kan si det: «en gang til», for de snakker fort på spansk.
9. ”Beste” språktappe:
De har vanskeligheter med å si navnet mitt, så her nede presenterer jeg meg som: «Sol», som de da uttaler : «Zål».
10. Dagens avsløring:
Jeg er blitt avhengig av en daglig siesta; gjerne i hengekøya..
11. Det du savner hjemmefra:
Makrell i tomat, frisk fjell-luft og selvfølgelig venner og familie.
12. Det beste ved Ecuador er:
Vennligheten. Her hilser alle på alle, og det blir sett på som veldig viktig. Det er ikke bare klimaet som er varmere i Ecuador; menneskene er også varme og gjestfrie.
13. Men det verste er:
Kriminaliteten; her kan en ikke gå alene, ikke med penger,klokke eller kamera på seg, kan ikke bare ta en taxi eller gå (må bestille såkalte «sikre» taxier, som kjører forferdelig- trafikken her er grusom), og det er mye støy overalt.
14. Hva synes du om Misjonsalliansens arbeidsmåte?
Jeg er kjempe-imponert over hva de har fått til her nede, og synes absolutt at de gjør det beste utav de midlene de har til råde.
15. Ditt favorittsted i Guayaquil:
Det er et sted som ligger utenfor storbyen, fiskerlandsbyen Puerto Lopez, der jeg var på helgetur. Koselig liten by med en herlig strand, rolig atmosfære og frisk sjøluft.
16. Din favorittmat i Ecuador:
Avokadoene her er kjempegode og den grillede fisken ved kysten er fantastisk.
17. Vestlig musikk eller latino musikk?
Vestlig! Men må nok kjøpe meg en CD med latino musikk som jeg kan høre på mens jeg ser på bilder for å få den rette stemningen. Her hører en ALLTID latino musikk.
18. Mitt forbilde er:
En positiv person som fokuserer på det som er viktig her i livet, og som lever et godt, enkelt, umateralistisk, avslappende liv sammen med de han/hun er glad i.
19. Hva skal du gjøre når du kommer hjem?
Det er det jeg tenker på for tiden; hva skal og vil jeg gjøre til våren? Men til høsten blir det mastergrad i Nederland.
20. Hva vil du ta med deg hjem til Norge?
Hengekøyer!

Se linken for den orginale!:)
Solveig:)

15.10.2009

Kykkeliklemmetid


Barna på Centro Creer liker godt å ta og klemme på; både oss og hverandre. De kaster seg rundt halsen på oss og gir gode klemmer og kyss på kinnet. De viser følelsene sine, og en merker lett humøret deres. De har behov for kroppskontakt, og det er jo normalt for barn og ønske kontakt og oppmerksomhet. Klemmene gjør at de føler seg bra, og virker nesten instinktivt; da selv de barna med store psykiske funksjonshemminger ønsker å bli klemt på.


For barnas del kan det allikevel gi dem «problemer», om en kan si det slik, i den virkelige verden utenfor dagsenteret. Målet er at de skal lære å fungere normalt i hverdagen og være en del av samfunnet, og da må de lære hvordan de skal forholde seg til andre mennesker, og fremmede. En kan ikke kaste seg over fremmede på gata og gi dem klemmer ( men tenk for et varm og hjertelig samfunn det hadde vært!:) ), og de må lære å skille mellom de personene de kjenner og de som er ukjente. Det er ikke alle som er til å stole på, og de fleste barna kommer jo fra fattige og farlige strøk i slumområdene, så det er nødvendig at de lærer grensene, for å unngå å bli skadet eller utnyttet.
Hva klemmene angår, så er det ikke lett å avvise barna slik. Selvfølgelig får vi lov å ta imot klemmer, men de skal ikke henge rundt oss, og respektere den «private sonen».

Men det får en til å tenke når en ser de boble over av lykkefølelse når de klemmer på hverandre. De tenker ikke over normer og «regler»; de føler for å gi en klem, og så gjør de det! Så bra. Egentlig..

For hvor ofte gjør vi det? Gir noen ukjente en klem? Som regel aldri. Selv om vi ser at personen trenger det. En klem kan gjøre så godt og kan bety så utrolig mye for personen som får den. Ord kan komme til kort, og noen ganger trenger en kun en klem. Ved å gi en klem viser du at du bryr deg, og det kan bety mye mer enn 1000 ord.


Hvor kommer klemmen fra?
Studier viser at klemmer faktisk kan bedre helsen vår. Det føles godt å gi og få en klem, og vi blir glade av det. Biokjemisk er det fordi hormonet oxytocin blir utskilt. Det reduserer blodtrykket og senker risikoen for hjerte-sykdommer. Vanligvis utskilles oxytocin under amming, og gir en avslappet god følelese, som skaper en tilknytning mellom mor og barn. Studier viser at konsentrasjonen er større i blodet også etter en klem. Vi skaper bånd oss i mellom og blir tettere knyttet personene vi klemmer. Spesielt kvinner kan få gode helsegevinster av å gi og få klemmer. Søker du på oxytocin kommer det opp masse studier:
How hugs can aid women's hearts , http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/4131508.stmBBC
How Hugs are Proven to Help Your Health: www.sixwise.com
Boost Your Oxytocin Levels: Hug those you love!, www.wordpress.com

Her nede har vi hatt såkalt: «kykkeliklemmetid», som er en tid der alle klemmer hverandre en gang når noen sier det ordet.(noen husker kanskje fenomenet fra Kykkelikokos som gikk på BarneTV?!). Dette synes jeg er en god ide, og burde innføres på alle arbeidsplasser. Rop ut: «kykkeligklemmetid», og ha en unnskyldning for å klemme litt på kollegaen;).
Så gjør deg selv og dine nærmeste en sunn tjeneste; en daglig klem! Dere har begge godt av det!
Solveig :)

14.10.2009

Høsten- ikke la den knekke deg


Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det (Mark Twain)

Når det går mot mørkere og kaldere tider går det ofte samme veien med humøret.
Kipt er det å måtte kle mer på seg, det blåser og regner, mørkt når du skal stå opp, mørkt når du er ferdig med middagen, og en orker ikke å finne på like mye som under den lyse, varme, deilige sommeren. Siden det er mørkere produseres mer melatonin, og vi føler oss trettere og slappere, og mange depper.
Vinterdepresjon kalles fenomenet.

Selv trenger jeg ikke å tenke på dette før jeg vender hjem til Norge i desember, men la meg prøve å hjelpe deg. Depresjon er et så sterkt ord, er du sikker på du ikke bare har vitamin-mangel?

Næringstoffer danner den kjemiske basisen i nevrotransmitterne,
de kjemikaliene i hjernen som påvirker humøret.
Personer som føler seg deprimert har ofte lave nivåer av serotonin, og ubalanser i nivåene av andre nevrotransmittere.
Serotonin trengs som en stressbuffer og for å holde oppe humøret, men for eksempel stress på jobb eller hjemme, psykiske belastninger ved dødsfall eller sykdom osv, kan tømme nivåene av serotonin. Serotonin dannes fra aminosyren tryptofan, som finnes i protein.
For å bli omdannet til serotonin må tryptofan gjennom flere kjemiske reaksjoner, som involverer vitamin B6 og andre næringsstoffer. Når nivået disse er lave; proteiner/ aminosyrer, vitaminer og mineraler, kan ikke kroppen lage nok serotonin.
Proteinrike matvarer kan hjelpe å stabilisere humøret, mens sukker og karbohydrater ofte skaper humørsvingninger på grunn av svingninger i blodsukkeret. Sukkeret tapper dessuten kroppen enda mer for viktige vitaminer.

Noen personer danner en substans kalt kryptopyrrol når de er stresset. Kryptopyrrol binder seg til vitamin B6 og sink, og blir deretter utskilt av kroppen. Dette forstyrrer kroppens evne til å danne serotonin og andre nevrotransmitter.

Det er vanlig å ha et par grå dager i ny og ne, for, som sagt: "Evig solskinn skaper ørken."
Men dersom en føler seg deppa i mer enn to uker begynner en å bevege seg inn i terrenget av en depressjon. Det er karakterisert av to hovedsymptomer: kronisk tristhet som fører til nedgang i psykisk og fysiske form, og manglende interesse for aktivteter en tidligere hadde glede av. Mange andre ting peker mot depressjon, som ekstrem trøtthet, søvnløshet eller ved å sove veldig mye, overspising, ikke spise nok, tap av seksuallyst, føle seg hjelpesløs eller å ha selvmordstanker.

Ønsker du å redusere symptomene av en dårlig humør, lite energi og en mulig depressjon, og heller løfte humøret NATURLIG, kan du prøve dette:
- Få mer lys inn i hverdagen! Gå ut i de timene av dagen da det er dagslys. 

-Øk proteinandelen i kosten, spesielt kilder rike på tryptofan, som kroppen bruker som råmaterialet for å danne "lykkehormonet" serotonin.

- Supplementer også gjerne med:
*et bredspekter B-vitamin kosttilskudd (med B1,B2,B3,B5,B6,B12)
*Fiskeolje (DHA/EPA) (disse omega-3-fettsyrene er komponenter i hjernen og er involvert i hjernens funksjon og biokjemi. )
*Krom, GABA, Johannesurt
*Melatonin

Så, Cheer UP!
Det er bare biokjemiske forandringer som har slått deg litt ut i det siste ;)

Det er lov å være inne å kose seg på høsten, for det er jo en herlig tid på sin måte (?..!).
Mens regnet fosser og vinden uler utenfor, kan du sitte trygt inne og kose deg.  For eksempel med en varm kopp te; dekk deg med et pledd; nyt en liten "go'bit" av det slaget du måtte ønske, og se en god film eller les en bok :) :)



Ellers anbefaler jeg sterkt Phillips "Wake up light". Den hjalp meg gjennom en mørk eksamenshøst i Trondheim. Den simulerer en soloppgang, og gir kroppen tid til å våkne før du må stå opp. 30 min før vekkerklokka er stillet inn til å ringe (fuglekvitter) økes gradvis lyset, og en merker det ikke før fuglene synger at det er helt lyst i rommet. Jeg våknet ivertfall piggere.
Genialt spør du meg!

Solveig :)
Kilde: Healthy awards, 2009
.

09.10.2009

Hjelpen nytter: bilder


Når noen klager over at livet er hardt, blir jeg alltid fristet til å spørre:
Sammenlignet med hva?
Sydney.J.H


Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.


Livet er den største gave. Bare synd at så mange aldri rekker å pakke den ordentlig ut.

Legg di hand i mi hand, så er vi sterke saman
Så er vi svake saman
Så er vi saman
Å bry seg er det største av alt, å bry seg er det som betyr mest.
Friedrich von Hügel

Jeg skal jo bare en gang vandre gjennom denne verden. Alt det gode jeg kan gjøre, all den vennlighet jeg kan vise noe menneske, må jeg gjøre nu - må jeg ikke utsette og forsømme, for jeg kommer aldri denne veien igjen.
Vi kan ikke gjøre store ting - men små ting med stor kjærlighet.


Litt godhet fra menneske til menneske er bedre enn all kjærlighet til menneskeheten.

Den eneste garantien for at alle skal få fortsette å leve, er respekten for livet, respekten for ens medmennesker, og respekten for dem som er annerledes enn en selv.

07.10.2009

"Solen er min beste venn"


Solen skinner ikke like mye og ikke like lenge; det går mot mørkere tider.Dette har stor påvirkning på helsen din fordi du mister den største kilden til et livsviktig vitamin; D-vitamin.

Teknisk er ikke D-vitamin et «vitamin», det er i en klasse for seg selv. Det metabolske produktet (slik det brukes videre etter at det er blitt omsatt i kroppen), calcitriol, er egentlig et secosteroid hormon, som kan påvirke over 2000 gener i kroppen (som er omtrent 10 % av det humane genomet). D-vitamin reseptoren (VDR) (den som vitaminet binder seg til i kroppen), har blitt funnet i over 30 ulike vev og organer. Dette betyr at D-vitamin har en enorm påvirkning på utallige biologiske prosesser som er nødvendige for helsen vår.

Nylig forskning har vist at D-vitaminmangel er en stor faktor i patologien av minst 17 kreftvarianter, hjertesykdom, slag, høyt blodtrykk, autoimmune sykdommer, diabetes, depressjon, kronisk smerte, osteoartritis, osteoporose, muskelsvekkelse, muskeltap og flere andre sykdommer.

Huden har en enorm D-vitaminproduksjon, og gir nærmere bestemt: vitamin D3 cholecaciferol, når den utsettes for UV-stråling. Den produserer ca 10 000 IU (måles i units) D-vitamin i respons på kun 20-30 minutter i solen om sommeren, noe som er 50 ganger mer enn det som blir anbefalt som tilskudd (ofte 200IU).


Siden vi bor så høyt oppe i nord er det gjennom høsten og vinteren ikke nok sol til at vi kan få vår nødvendige dose. For å oppnå det optimale nivået må en drikke så mye som 50 glass melk, spise 1 hel laks, eller ta kosttilskudd med minst 5000 IU. D-vitamin fra mat er ikke en like god kilde som solen, men jeg anbefaler at du tar tran eller liknende tilskudd gjennom vinteren også.

Forskning viser at det trengs et høyere D-vitaminnivå i kroppen enn det en tidligere trodde. Et høyere nivå vil kunne beskytte, forebygge og behandler utrolig mange sykdommer. En bør ha få minst 5000 IU per dag, enten via solen eller kosttilskudd for å få de ønskede blodnivåene på 50-80 ng/mL. Overdose av D-vitamin er ytterst uvanlig, og D-vitamin er en av de minst giftige substansene for mennesker.

Mitt råd til deg er å ta litt solarium jevnt gjennom vinteren. Ja, du leste riktig. Jevnlige, korte (!), turer i solariumet i mørketiden vil kunne sikre D-vitamin-nivåene dine, og kunne hjelpe deg til å bli mer motstandsdyktig mot de typiske «høstsykdommene». Forskning viser at D-vitamin oppregulerer den indre antibiotikaen, og dette påvirker hvor sterkt immunforsvaret ditt er. Personer med lave D-vitaminnivå har større sjanse for å bli forkjølet, få influensa eller andre respiratoriske infeksjoner. De forsker veldig mye på D-vitamin for tiden, og de finner flere og flere gener som det oppregulerer, eller vev som det har en positiv effekt på. D-vitamin trengs for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg at kalsium; som er et essensielt mineral for cellemetabolismen, skjelettet, for at muskelfibrene skal vokse normalt, og immunsystemet fungere skikkelig. Eksponering for jevnlig UV-stråling gjør at kroppen klarer å bygge et sterkt skjelett, hjerte og muskler, og optimalisere immunforsvaret ditt.

Det har mye flere fordeler med 15 minutter solarium 2 ganger i uka for helsen, enn negative. Mange frykter hudkreft, men når en tenker på alle de kreftvarianter D-vitamin er vist å beskytte mot, går det mer enn opp for den negative faktoren. D-vitamin hindrer ukontrollert celledeling og metastase, reduserer blodkardannelse rundt svulster og regulerer proteiner som påvirker svulstdannelse. Det øker også anti-kreftfunksjoner i immunforsvaret, og antikreft kjemikalier.

Å ta sol er deilig og det gir deg også et lite energiboost. Det er herlig å kjenne «solen» varme. Det hjelper på humøret også! Men ikke ta så lenge av gangen: 15-20 minutter er nok. Det koster penger og er en investering, ja..Men gjør det for helsen din.

Jeg trenger nok ikke ta solarium denne høsten da jeg er jo så heldig og kan få min daglige dose her nede i Ecuador, men tankene mine går likevel hjem til dere i Norge.

Solveig:)

05.10.2009

Puerto Lopez- me gusta!


Puerto Lopez;
Åh..for et herlig sted!

I helgen dro noen av oss til fiskerlandsbyen Puerto Lopez, som ligger langs kysten, 4 timer nord for Guayaquil med buss.
Bussturen var så som så;
støyete (latinomusikk på full guffe hele veien) ,
humpete, støvete (vinduene måtte være åpne pga varmen, og bussdøren (!!!!) var åpen hele bussturen) og stappfull, (jo flere jo bedre prinsippet) men det var mye fint landskap å se langs veien. Det er litt av sjarmen å reise slik:)!

Puerto Lopez er en rolig by med en stor strand, ca 10 hostaler og like mange restauranter; kjempekoselig. De ønsker å holde på ryktet som en avslappende plass, og vil ikke ha festkulturen og hippiene dit. (De drar til surfebyen Montañita, der vi var et par helger siden;) )
Kriminalitet blir slått hardt ned på, og derfor føltes det trygt å sikkert å gå i gatene. Byen tilbyr dagsturer med hvalsafari, fugletitting, hesteridning, dykking, snorkling og båtturer, men vi hadde ikke nok tid til dette for denne gang. (Men jeg ska tilbake dit!!:) )


I denne byen er karriereveiene en kan ta: bli fisker, eie eller jobbe på en restaurant, drive et hostel, åpne en liten sjappe som selger drikke osv, eller blir mototaxisjåfør.

*siesta*

Vi bodde på Hostal Flipper; ikke noe vits å bo på noe fancy for en natt. Koselig, rent sted for 7 dollar natten! Anbefales!
Jeg nøt å puste den friske sjølufta, tusle på stranda, lese i hengekøya på en liten kafe, spise på koselige restauranter, og klarne tankene for maset og tjaset i byen.


Denne herlige mannen snakket jeg med på stranda, da han kom imot meg da jeg tuslet en tur. Jeg holdt på å ta bilder, og da jeg viste ham kameraet mitt så han på det med forundring. Han hadde aldri sett et kamera før. Jeg spurte om han ville prøve, og lærte ham hvordan han skulle trykke på knappen. Det var ikke lett, men han klarte nå å ta dette bildet av meg; fantastisk! Han fortalte meg at han var fisker, hver dag fisket han om morningen, leverte så fangsten til sønnen sin, som drev en liten restaurang, og så gikk han på stranden, snakket med vennene sine, og savnet kona, som døde for 5 år siden.

Fiskere som sløyer opp dagens fangst. Sjømaten her var kjempegod!

Dette var en plass som var midt i blinken for meg.
Nå er helgen slutt og vi må tilbake på jobb-
men planlegger allerede en tur tilbake.... :)
Solveig:)