Ta en liten blund- bli smartere!

Legger ved en link til forskning som viser at en times powernap på dagen kan øke hjernens kapasitet dramatisk.
Det frisker minnet, gir deg en "brainboost", og kan gjøre deg smartere! Disse funnene forsterker hypotesen om av søvn trengs av hjernen for å klarne kortidsminnet og lage mer rom for ny informasjon.

""Sleep not only rights the wrong of prolonged wakefulness but, at a neurocognitive level, it moves you beyond where you were before you took a nap," said Matthew Walker, an assistant professor of psychology at UC Berkeley and the lead investigator of these studies.





Midday Nap Markedly Boosts the Brain's Learning Capacity

Insulinsensitivitet

Insulin er et lagringshormon. Det fungerer bra når det utskilles i korrekte mengder, selv i svært lave kvanta. Ved lave nivå hjelper insulin deg med å hemme proteinnedbryting i musklene, erstatte celler og plassere næringen inn i cellene. Men, når sukker, raske karbohydrater og stivelse er tilstede vil den raske insulinøkningen har dårlige konsekvenser. Insulin blir utskillt i store mengder for å fjerne glukosen fra blodet ditt- fort. Dersom du ikke trener konstant vil det å spise stivelsesrik mat og sukker gjøre deg fetere og fetere. Kroppen din klarer kun å lagre en viss mengde sukker i musklene og leveren. Når de lagrene er fulle, er den eneste plassen for sukkeret å gå inn i fettcellene. De har ubegrenset med plass, og omdanner sukkeret til fettsyrer.
Løsningen er å kontrollere insulinnivået. Få kroppen din vant til å bruke fett som energi ved å spise mer fett. Kutt ned på karbohydratene, for spiser du mye karbohydrater vil kroppen velge å først forbrenne dem som energi.

Måter å få insulinnivået under kontroll: 
1. Kutt ut sukker, korn og stivelse. Dette er de karbohydratkildene som skaper den mest dramatiske insulinresponsen. Erstatt kornprodukter med mer proteinrike matvarer, og grønnsaker.
2. Fiskeolje. Hvis du har misbrukt kroppen din med for mye karbohydrater for en lang stund kan det hende du har lav insulinsensitivitet- ja kanskje er du blitt insulinresistent. Det vil si at cellene dine er "døve" for insulin, derfor produseres det mer og mer, uten at cellene "hører" hva de skal gjøre. DHA i fiskeolje har vist å øke insulinsensitiviteten til cellene. Ta tilskudd.
3. Spis fett!. Fett påvirker ikke insulinutskillelsen. Fett senker også fordøyelsen, slik at du holder deg mett lengre, og moderer insulinresponsen på andre ting i måltidet.
4. Slutt med småspisning. Det er vanlig å anbefale småspising i løpet av dagen. Dette vil bare føre til at insulinnivået ditt er konstant oppe i løpet av dagen. Det betyr konstant press på bukspyttkjertelen og kontinuerlig fettlagring.
5. Tren. Insulin skilles ikke ut mens du trener. Hvorfor skulle kroppen ville lagre energi når du aktivt bruker den? Trening gjør også cellene dine mer insulinsensitive etterpå (som er bra!)

Link: styrketrening i overgangsalderen

Her er en artikkel skrevet av Eirik Sandvik. Synes den var bra så legger til linken her:

Styrketrening er bedre enn hormonerstatning for kvinner i overgangsalderen

A og B-mennesker

Morgenmennesker, også kjent som A-menneskene, liker å stå opp. De får energi av starten på en ny dag og har som regel ikke noe problem med å komme seg tidsnok til de forelesingene som starter før sola står opp.
Nattuglene, B-menneskene, derimot, foretrekker å legge seg sent om kvelden, og sove lenge om morgenen. Det er disse som må kjempe mot instinktet sitt og rette seg etter samfunnet og skolens system.
Forskere har påvist at rundt 10-15 prosent av befolkningen er A-mennesker, mens hele 15-25 prosent er B-mennesker. Resten av befolkningen er en lett blanding.

Den biologiske klokken styrer svært viktige deler av livet vårt som søvn, stoffskifte, sultfølelsen og liknende, og forskere har funnet ut at den er kodet inn i genene våre.
Klokken går raskere hos A-mennesker enn hos B-mennesker. A-mennesker har en naturlig døgnrytme som er kortere enn 24 timer, mens ekstreme B-mennesker kan ha en døgnrytme på over 40 timer.
Den indre «kroppsklokken» kontrollerer våkensove-syklusene ved å regulere for eksempel kroppstemperaturen og utskillelsen av hormoner som kortisol og melatonin.  Melatonin øker som regel rett før leggetid og synker etter du har stått opp om morgenen. Stresshormonet kortisol er størst rett før du våkner, og kroppstemperaturen er lavest midt på natten.

Hvordan du blir et morgenmenneske:
1.      Forandre holdningen din: Fortell deg selv at du både klarer og liker å stå opp tidlig.
2.      Stå opp til det samme tidspunktet hver morgen. Dette vil hjelpe å stille den «indre klokken».
3.      Sett vekkerklokken så langt fra sengen at du blir nødt til å reise deg for å skru den av. Motstå fristelsen til å bruke snooze-knappen på vekkerklokken.
4.      Få inn lys på soverommet med en gang du våkner.  Dette hjelper kroppen å senke melatonin-nivået, som gjør deg trett.
5.      Gjør dynen mindre fristende. Ha en ovn eller liknende som kan varme opp soverommet.
6.      Planlegg en god start på dagen for deg selv. Legg frem klær, pakk tingene dine og smør mat kvelden før.
7.      Gi deg selv en god grunn til å stå opp. Hør på god musikk, spis en sunn frokost, eller hva med å abonnere på en morgenavis?
8.      Tren om morgenen eller vær aktiv i løpet av dagen. Regelmessig trening hjelper både på søvnen, helsen og formen.
9.      Unngå alkohol, kaffe eller andre stimulerende midler etter kl.17. Dette kan forstyrre nattesøvnen.
10.   Få nok søvn. Du trenger ca åtte timer for å føle deg helt uthvilt.
11.   Legg deg tidligere og på ca det samme tidspunktet hver kveld. Søvnen du får før midtnatt sies å være den viktigste.

Min metabolske type

Jeg tok en test for å finne ut hvilken metabolsk type jeg er. Det er så mange individuelle forskjeller mellom oss mennesker som avgjør hvilke matvarer og stoffer som gir oss energi og er optimale for oss (genetikk, blodtype, enzymer f.eks). 

"Biokjemisk individualitet:
Den nye ernæringsteknologien setter deg i stand til å identifisere de helt spesifikke kostholdsbehovene til deg personlig. Standardiserte dietter og holdninger til ernæring tar ikke hensyn til at mennesker, av genetiske årsaker, er svært forskjellige på et biokjemisk eller metabolsk nivå. Med andre ord -- vi er alle ulike i måten kroppen bearbeider mat på og nyttiggjør seg næringsstoffer. Vi har altså høyst individuelle ernæringsmessige behov.
Vi tar alle for gitt at mennesker er helt forskjellige på det ytre plan med hensyn til hårtekstur og -farge, hudfarge, ansiktstrekk, høyde, vekt, skjelettstruktur og så videre. Men likevel er vi stort sett uvitende om eller blinde for det biologiske mangfold som finnes innvendig. På samme måte som ikke to individer har det samme fingeravtrykket, og to snøfnugg ikke er like, er det en uendelig variasjon mennesker imellom ut fra et metabolsk og fysiologisk perspektiv.En annen viktig faktor for å bestemme hva slags mat en person trenger for å være frisk, gjelder hvor fort cellene deres omdanner mat til energi eller tempoet i celleoksideringen. Forbrenningstempoet, som også stort sett bestemmes av arv, må holdes i balanse hvis kroppen skal fungere skikkelig. Noen mennesker har en rask forbrenning, og dette betyr at cellene deres fort omdanner mat til energi. For å bevare stoffskiftebalansen trenger disse menneskene mat som forbrennes langsomt, for eksempel tyngre proteiner og fett. På den annen side kan de som forbrenner langsomt, opprettholde stoffskiftebalanse med lettere mat (karbohydrater) som forbrennes raskere enn proteiner og fett "

Ikke overraskende er kosten som anbefales for min metabolske type steinalderkost. 

Fra helhetsforum.no:

Kostholdsmessig vektlegging for profettyper

Det du som profettype trenger, er et kosthold som består av forholdsvis store mengder proteiner og fett sammenlignet med karbohydrater.Men alle proteiner er ikke like. Du må konsentrere deg om bestemte typer proteiner - de som inneholder mye fett og puriner. Som du ser i matoversikten, finnes det mange typer mat som inneholder mye puriner.Mat som inneholder puriner, blir i sterkere grad enn andre matvarer oksidert (omdannet til energi) i det rette tempoet for din metabolske type.

I den andre enden av spektret fra purinproteiner har vi karbohydrater. Personer med din metabolske type må ta inn minimalt med karbohydrater siden de omdannes til energi for raskt. De tyngre proteinene og fet mat demper på en effektiv måte den for raske oksideringen til de fleste profettypene.
I mange år var det en utbredt oppfatning at rødt kjøtt og fettholdig kost var ugunstig for mennesker. Men dette er rett og slett ikke riktig. Sannheten er at all slags mat kan være bra for deg, og all slags mat kan være ugunstig. Alt avhenger av din metabolske type. Hvis du er en profettype, trenger du mat med mye proteiner og fett hvis du skal gå ned i vekt, føle deg energifyllt både fysisk og mentalt og være avbalansert emosjonelt. På lengre sikt kan dette kostholdet, hvis det følges skikkelig og skreddersys til din metabolske individualitet, forhindre at mange former for alvorlige, nedbrytende sykdommer utvikler seg - hjerte/kar-problemer, dårlig immunforsvar, blodsukkeruregelmessigheter, benskjørhet, leddbetennelser, fordøyelsesbesvær og mange andre koniske sykdommer - som alle bunner i metabolske ubalanser.

---

Spis proteiner ved hvert måltid

Å spise tilstrekkelig med proteiner ved hvert måltid vil maksimere din energi, gjøre redusere livmålet og sørge for topp yteevne. Hvis du ikke sørger for dette, kan det føre til kronisk tretthet, svekket velvære og emosjonelle ubalanser som depresjon, angst og melankoli. Mange gjør den feilen at de spiser bare karbohydrater til et måltid eller et mellommåltid. Dette er spesielt ugunstig for din metabolske type. Det vil bare forverre ubalansen, øke fettlagrene og forsterke trang til spesiell mat, særlig sukker og søtsaker.

Legg vekt på proteiner med høy tetthet og mye purin

Puriner er spesielle stoffer fra en klasse proteiner som kalles nukleoproteiner som spiller en viktig rolle for de energiproduserende prosessene i kroppsvevet. De er spesielt gunstige for profettypene og bidrar direkte til å avbalansere kroppskjemien.

Legg merke til at alle proteiner fra dyr, fjærkre og sjømat er tillatt i kostholdet ditt. Som proteiner med høy tetthet er animalske proteiner å foretrekke fremfor vegetabilske proteiner. Men på grunn av de spesielle behovene hos din metabolske type, har du best av proteiner med mye eller middels purininnhold. Alt dette er matvarer som er listet opp i kjøtt/fjærkre og sjømat-spaltene i oversikten over tillatt mat.

De fleste mennesker med din metabolske type-kategori trenger proteiner med mye purin ved hvert måltid. Mindre purin og proteiner med mindre tetthet som meieriprodukter, belgfrukter og nøtter er ingen erstatning. Du bør merke deg at hvis du spiser mat med lite purin og lav tetthet som viktigste proteinkilde ved hvert måltid, blir du ikke like mett, og din yteevne og energi vil ikke være optimal. Hvis du på den annen side sørger for proteiner med mye purin og høy tetthet ved to-tre måltider om dagen, vil det gi kosten din den ideelle drivstoffblandingen til metabolismemotorene dine.

Hvis du spiser mellom måltidene, bør du passe på å få med proteiner. For din metabolske type er det best at du aldri spiser karbohydrater alene. Alle proteiner kan brukes som mellommåltid, men hold deg til det som fungerer best for deg. Du merker kanskje at nøtter og meieriprodukter er bra som en godbit, men er ikke tilstrekkelige proteinkilder ved hovedmåltidene. Men hvis nøtter og meieriprodukter gjør deg sulten og lysten på noe søtt eller svekker energi og sinnsstemning, er det sannsynlig at du trenger tyngre proteiner også til mellommåltidene. Lær deg å lytte til kroppens signaler!

Vær forsiktig med karbohydrater

All plantebasert mat - korn, grønnsaker eller frukt - er karbohydrater. Men det finnes forskjellige typer karbohydrater, og de virker ikke inn på stoffskiftet ditt på den samme måten. For eksempel inneholder noen karbohydrater mer stivelse, og noen karbohydrater har mindre stivelse. Stivelsesholdige karbohydrater brytes lett ned til sukker, og det betyr at de kommer raskt over i blodet. Dette kan føre til en sterk insulinreaksjon i bukspyttkjertelen, noe som kan resultere i økt fettlagring og blodsukkerproblemer som for mye sukker i blodet.

Over lengre tid vil for sterk insulinutskillelse føre til alvorlige forstyrrelser som allergier, astma, karbohydratavhengighet, hjertesykdom, kronisk tretthet, sukkersyke, insuliresistens, glukoseintolranse og høyt blodtrykk. Gulrøtter, poteter, squash, bananer og alle kornsortene inneholder som oftest mye stivelse og må reguleres omhyggelig. Derfor må du være forsiktig med korn, stivelsesholdige grønnsaker og frukt. Av denne grunn gjør Profettypene klokt i å begrense inntaket av stivelse og legge vekt på ikke-stivelsesholdige grønnsaker som sin viktigste karbohydratkilde.

Vær forsiktig med brød

Begrens brødinntaket både når det gjelder kvantitet og frekvens så mye som mulig. Hvis du kan, bør du satse på brød av spirt korn som for eksempel Esekiel og Manna. I motsetning til vanlig brød hemmer ikke brød av spirt korn kalsiumabsorberingen, noe som ellers kan forstyrre kalsiumbalansen - et viktig punkt for din metabolske type. Når du spiser brød, bør du alltid bruke smør fordi dette vil redusere eventuelle potensielle negative svingninger i blodsukkeret.

Vær forsiktig med korn

Bruk bare helkornprodukter. Ikke spis noen raffinerte kornprodukter lagd av hvitt mel. Alle bakervarer bør bare inneholde sammalt mel. Men unngå hvete og hveteprodukter så mye som mulig siden hvete brytes ned til sukker raskere enn noen annen kornsort og derfor virker forstyrrende inn på insulinstoffskiftet. Men det er ingen grunn til bekymring - de fleste andre kornsorter er bra for din metabolske type. Et tips: Forsøk å bruke spelt i stedet for hvete siden spelt har mange av hvetens gode sider til baking, men ingen av hvetens innvirkning på insulin. Men husk at alle kornsorter er stivelse, noe som innebærer at de raskt brytes ned til sukker. Derfor bør de brukes med forsiktighet. Av den grunn er kokt helkorn å foretrekke til produkter som brød og kjeks. Det verste for stoffskiftet ditt er raffinert korn av alle slag.

Vær påpasselig med frukt

Siden profettypene ofte er raske oksiderere eller parasympatisk dominante, er de disponert for problemene med lavt blodsukker. Dette betyr at du sannsynligvis ikke har godt av frukt som inneholder mye kalium og sukker. Men de fleste profettyper har godt av avokado og oliven og begrensede mengder epler, pærer og bananer som ikke er helt modne. Men det er fare for at du får problemer hvis du spiser frukt for seg.

Bruk juicer med omtanke

Så lenge grønnsakjuicer er ferske, kan de drikkes med moderasjon - men ikke mer enn ett glass tre til fire ganger i uken. Det beste er å bruke en blanding av stivelses- og ikkestivelses-grønnsaker som gulrot, selleri og spinat. Vær forsiktig med gulrot siden de inneholder mye sukker. Drikk ikke fruktjuice i det hele tatt. Fruktjuice eller til og med overdrevne mengder grønnsakjuice vil føre til at din metabolske type kommer i sterk ubalanse og gi vektøkning, trang til mat, svingninger i blodsukkeret, energiforstyrrelser og lyst på sukker. Unngå juice på boks av alle slag.

Bruk fett og olje fritt

Temaet fett og oljer og deres innvirkning på menneskets stoffskifte er blitt grundig gransket og dokumentert. En dyptgående diskusjon av dette emnet ligger utenfor rammen her (for en komplett gjennomgang se Fats that heal, fat that kill, en utmerket bok av Udo Erasmus). Det du generelt trenger å vite, er at fett og olje i sin naturlige tilstand ikke er ugunstig for deg, de vil ikke gi høyt kolesterol eller hjertesykdom mer enn noen annen naturlig mat.

Fett inneholder fettsyrer som er viktige for god helse, effektivt immunforsvar, normal hormonproduksjon og energiproduksjon - kort sagt for livet selv. Om en matvare er god eller dårlig avhenger både av kvaliteten på matvaren og den metabolske typen til personen som konsumerer maten. Fett er ikke noe unntak. I motsetning til andre typer trenger profettypene å styrke sitt stoffskifte ved å konsumere rikelige mengder med naturlige oljer og fett. Men spis aldri margarin, herdet fett eller fetterstatninger fordi forskningen har vist at disse stoffene kan få en alvorlig negativ innvirkning på helsen din.

Muskler blir ikke til fett

Jeg har begynt å skrive for studentavisen i stavanger: smis . Der har jeg en egen livsstilsspalte, der jeg skriver innlegg a la denne bloggen. Dette ble publisert igår:

LIVSSTILSPALTEN: Muskler blir aldri til fett og andre fete fakta

“Jeg har ikke trent på evigheter, og nå har alle musklene mine blitt til fett!”.
Muskler bli til fett? Nei, nei, NEI. Hvorfor sier folk dette? Det er en dum myte.
Fettvev og muskler er jo to helt forskjellige substanser. De har helt forskjellige oppgaver, strukturer og reagerer på trening på ulike måter. Fett kan aldri bli muskler, og muskler blir ikke til fett. Hvis du slutter å trene vil musklene dine enkelt og greit krympe inn, atrofi kalles det. Men hvis ikke musklene blir til fett, hva er det som skjer da?

Hvordan fett lagres
Kroppsfett er en lagringsplass for energi som ikke blir brukt der og da. Fettcellene, kjent som adipocytter, deler seg og vokser i antall når du er baby og i puberteten. Når du er voksen kan du produsere nye fettceller under graviditet, men også hvis du er overvektig kan nye fettceller dannes. De eksisterende fettcellene fylles med lipider (fett som lagres) og forstørres, enkelt og greit.
Når du legger på deg blir disse lagringscellene fylt, og som ballonger sveller de opp til sin fulle kapasitet. De strekker seg for å ta imot mer og mer lipider som kommer.
Fett lagres i fettcellene som substanser kalt triglyserider. Triglyserider består av 3 frie fettsyrer og 1 molekyl kjent som glyserol. De frie fettsyrene blir absorbert fra blodet inn i fettcellene. Fra der kan de også flyte ut igjen. Det som holder dem inni fettcellene er omdanningen til triglyserider. Denne omdanningen er avhengig av en substans kalt glyserol- 3- fosfat. Denne produseres når glukose (sukker) nedbrytes i cellen. Med andre ord, jo mer glukose som kommer inn i fettcellene, jo mer fett vil holdes der.

Sukker blir til fett
Glukose kommer fra sukker og stivelse (karbohydrater) i kostholdet. For å komme inn i cellene kreves handling fra hormonet insulin. Glukose påvirker utskillelsen av insulin, så karbohydrater i kosten gir både glukose nødvendig for dannelsen av triglyserider, og nøkkelen til porten inn i fettcellene. Insulin stimulerer også dannelsen av triglyserider på andre måter ved å påvirke ulike hormoner ( lipoprotein lipase, glyserol fosfat acyltransferase og hormon sensitiv lipase). Det vil si at det påvirker substanser og enzymer slik at de hindrer nedbrytningen av fett og øker fettlagringen istedet. Karbohydrater, og proteiner til en viss grad, påvirker utskillelsen av insulin, men det gjør ikke fett. Enkelt og greit, karbohydrater og insulin vil føre til at fett hoper seg opp i cellene.

Fettcellene
Vi har mellom 25 og 35 milliarder fettceller, og kvinner har mer enn menn. Overvektige kan ha så mange som 75 milliarder!! Forskere tror at jo flere adipocytter du har, jo vanskeligere vil det være for deg å gå ned i vekt, og jo mer vekt er du i stand til å lagre. Noen har vanskelig for å legge på seg uansett hvis mye de spiser, mens andre legger på seg 2 kilo bare ved å lukte på en kake. Når du går ned i vekt krymper fettcellene i størrelse, men cellemengden blir ikke mindre.
Fettsyrene blir forbrent i mitokondriene, disse finnes i alle celler, og spesielt mange i trente muskelceller. Det er derfor logisk at en øker forbrenningen ved å trene slik at det blir dannet flere mitokondrier (høy-intensiv intervalltrening, for eksempel).
Kroppen har også et fikst antall muskelceller, muskelfibre, og når vi trener er det de individuelle muskelcellene som vokser i størrelse og tetthet, ikke i antall. Muskeloppbyggende trening gir det nødvendige stimuliet kroppen trenger for å ville bruke energi på å vokse seg større og bli sterkere. Dette må den for å kunne håndtere den økende belastningen. Når du slutter å trene sløser ikke kroppen energi på å opprettholde muskelmassen (som er metabolsk krevende), og musklene blir mindre igjen. Muskler kan ikke og vil ikke bli til fett! Så ikke vær redd for å bruke tunge vekter; få heller litt muskler og bli sterkere!

Hva med kostholdet?
Men hva med fett i kosten? Alle vet at fett er fetende ikke sant? (Det kalles jo tross alt fett..). Mange er svært redde for å spise fett, spesielt kvinner, i frykt for å bli fet. Lav-fett- diettene har regjert lenge, og sånn sett virker det jo logisk at fett gjør deg fet. Men sannheten er en annen. Fett er en vital del av et sunt kosthold og bør bli din beste venn. Kontroll på insulinnivået er nøkkelen til mindre fett i fettcellene. Det finnes også mange flere grunner til å unngå høye blodsukker og insulinnivå, som mindre risiko for diabetes, kreft og hjertesykdommer. Dette betyr generelt å kutte ned på karbohydratinntaket, spesielt de kildene som fører til en rask stigning i blodsukkeret. Kroppen lager faktisk og sitt eget mettet fett av karbohydrater. Mat med mye sukker og stivelse, snop, brus, brød, poteter, ris og frokostblandinger vil påvirke insulinnivået ditt mye. I gjennomsnitt spiser hver nordmann ca. 40 kg sukker hvert år, og av disse finnes over 30 kg i prosesserte matvarer. Dette til tross for at det er ingenting som heter essensielle karbohydrater.

Fett er et essensiell næringsstoff
Kroppen er derimot helt avhengig av fett for å fungere skikkelig. Spesielt hjernen, som består av 70 % fett. Essensielle fettsyrer (omega 3, EPA/DHA) som kroppen ikke kan danne selv er spesielt viktig å få i seg gjennom kosten. Fettløselige vitaminer trenger fett for å bli absorbert av kroppen. Mettet fett i kosten er heller ikke det monsteret det har fått som rykte. Faktisk er det en stabil fettkilde som er kjent for kroppen og som alle cellemembranene i kroppen blant annet består av. De hjelper på opptaket av kalsium og syntesen av andre viktige fettsyrer i kroppen. Fett, og da spesielt mettet fett, er hevdet av mange forskere og leger til å være grunnen til hjerte-og-kar sykdommer, høyt kolesterol, overvekt, og andre livsstilsykdommer. Flere og flere er kritiske til denne “hypotesen” idag, og studier viser at synderen er litt “søtere” enn tidligere antatt.

Optimalt kosthold
Forfedre våre hadde for eksempel en andel på 60-80 % fett i sitt kosthold, og mye av det var mettet. Andelen proteiner lå på 20-30 %, mens karbohydratnivået derimot, ble holdt lavt. Den største forskjellen mellom denne steinalderkosten, og den moderne kosten, er den store tilgangen på karbohydrater. Raffinerte og energirike karbohydrat-kilder blir inntatt i betydelig større mengder idag enn for 10 000 år siden. Kroppene våre ikke tilpasset til raskt å omsette store mengder energi fra sukker, og maten inneholder også mindre antioksidanter, som gav naturlig beskyttelse før. Korn, brød, melkeprodukter, vegetabilske oljer, margarin, sukker og transfett, ingen av disse ble spist av våre forfedre. Idag blir de spist i store mengder hver dag.

Raffinert mel og sukker har bare vært tilgjengelig i noen århundrer, og vi har derfor ikke rukket å tilpasse oss disse høyglykemiske matvarene.

Tropiske kulturer har lavere kolesterolnivå enn i USA og andre vestlige land, selv om de spiser mat høy på mettet fett og kolesterol (kokosolje, egg, kjøtt, fisk, smør, ost, skalldyr).
Mettet fett trengs for at de essensielle omega-fettsyrene skal fungere på riktig vis i kroppen, og mettet fett er mer stabilt, det blir ikke oksidert av frie radikaler i samme grad.
Dette GODE fettet beskytter også leveren for giftstoffer som alkohol og medisiner, øker immunforsvaret og er faktisk hjertets fortrukne energikilde. Det du bør inkludere i kostholdet ditt er mettet, enumettet og flerumettet (omega-3)- fettsyrer: Smør (ekte meierismør-ikke margarin), egg, kokosolje, avokado, fet fisk (laks, makrell, sild, kveite, torskelever), fiskeoljekapsler, kjøtt, olivenolje, nøtter.

Magnesium øker hjernekapasiteten

Magnesium Supplement Helps Boost Brainpower

ScienceDaily (Feb. 2, 2010) — New research finds that an increase in brain magnesium improves learning and memory in young and old rats. The study, published in the January 28th issue of the journal Neuron, suggests that increasing magnesium intake may be a valid strategy to enhance cognitive abilities and supports speculation that inadequate levels of magnesium impair cognitive function, leading to faster deterioration of memory in aging humans.

---

Denne nye studien sier at økte nivåer av magnesium i hjernen forbedrer evnen til læring og hukommelse. Kosten kan ha en enorm effekt på hjernekapasiteten og hjernefunksjonen. Ved å identifisere komponenter i kostholdes som har positiv innflytelse på synapser, som er der kommunikasjonen mellom nevronene, hjernecellene,skje, kan dette være med på å øke læreevnen og forebygge nedsatte kognitive evner med alderen og ved sykdom. 

Professor Guosong Liu, Director of the Center for Learning and Memory at Tsinghua University in Beijing, China, ledet studien som undersøkte om økte nivåer av kotstilskuddet magnesium kunne øke hjernekapasiteten til rotter."Magnesium er essensielt for at mange vev i kroppen skal kunne fungere skikkelig, inkludert hjernen." Forskerne fant ut at økte nivåer av magnesium i hjernen økte mange forskjellige former for læring og hukommelse, både i unge og gamle rotter.
Cellulære forandringer som skjedde var blant annet flere funksjonelle synapser, viktige signal molekyler ble aktivert, og langsiktige synaptiske prosesser som er nødvendige for læring og hukommelse.

Magnesium (Mg) er et mineral som fungerer som en kofaktor for mange enzymer, er viktig for forbrenning av karbohydrat og regulering av nerve- og muskelaktivitet.

Magnesium inngår som ko-faktor i over 300 enzymer som deltar i kroppens energiomsetning, dannelsen av nye proteiner og nukleinsyre-stoffskifte. Ut over dette spiller magnesium også en viktig rolle ved overføring av nerveimpulser til muskler og ved hjertets impulsledning.

Magnesium er altså en nødvendighet for at kroppens stoffskifte, og dessuten muskler og hjerte, skal fungere normalt. Magnesium er det fjerde mest alminnelige stoff i kroppen. Kroppen inneholder omkring 25 gram magnesium. Halvparten finnes i bein, og den andre halvparten er fordelt på muskler og annet bløtvev. Magnesium finnes i grønne bladgrønnsaker, nøtter, banan, mørk sjokolade, kaffe, og mineraltilskudd er spesielt rike på magnesium. Meieriprodukter, kjøtt, skalldyr og fisk er også viktige kilder.

Tegn på magnesiummangel kan minne om de symptomene som  oppstår ved kaliummangel, det vil si neurale forstyrrelser, som for eksempel skjelving, muskelsvakhet, kramper og mentale forstyrrelser. Andre tegn kan være nedsatt appetitt, kvalme og tretthet. Forskerne tror at magnesium-mangel kan ha negativ effekt på hjernekapasiteten.

 

LCHF (low carb high fat)

LCHF står for low carbohydrates high fat, og er blitt veldig populært i spesielt Sverige siden den svenske legen Annika Dahlqvist.

http://www.kostdoktorn.se/vetenskaphttp://www.kostdoktorn.se/wp-content/2008/01/lchf-5.pdf

Her er noen gode grunner til å basere kostholdet sitt på fett, proteiner og få karbohydrater fra grønnsaker, nøtter og frø:

• Du kan spise masse deilig mat. Ekte møre biffer, kjøtt av alle slag, ekte smør, laks med hollandaisesaus, kylling i alle varianter, fete oster, rømme, sauser, bacon, egg, skinke, majonnes, kokosfett, nøtter, frø, grønnsaker,sjømat..
• Du slipper å gå rundt sulten hele tiden, fordi du gir kroppen det den trenger, den regulerer da sultfølelsen slik den er ment til. Du vil ikke få blodsukkerfall, humørsvingninger og "lyst på noe.." konstant. 
• Du vet du får i deg vitaminer og mineraler fordi du spiser naturlig ren mat.
• Huden, håret, og kroppen generelt vi føles og se bedre ut.
• Du vil ha mer energi, og ikke få den sløvheten du får etter en stor middag med mye karbohydrater (les. poteter). 
• Du vi få et mer stabilt hormonnivå, humør, og nå din perfekte kroppsvekt.
• Nevnte jeg økt sexlyst? sexhormonene dannes av foreløpere av kolesterol og fett, og naturlig mat gir deg alle vitaminene du trenger for at de kroppslige prosessene fungerer som de skal..

• Når en spiser karbohydrater skiller bukspyttkjertelen ut insulin. Insulin får glukose, som er produktet etter karbohydratene brytes ned av enzymer i tarmen, til å bli absorbert raskt av cellene i kroppen. Glukose brukes som energi, og det som ikke brukes umiddelbart lagres til senere, som fett. Sukker gjør deg fet, ikke fett.

• Når glukosenivået synker igjen, når insulin får det inn i cellene, synker det ofte til enda lavere enn det var. dette gjør deg sulten, og du får lyst på mer karbohydrater, rask energi, selv om du egentlig ikke trenger denne energien. Når en spiser mye karbohydrater har en veldig ofte behov for å spise kontinuerlig for å holde blodsukkeret oppe. Snacks mellom måltidene, såkalte mellommåltider. En går alltid rundt og er litt småsulten.

• Ved å unngå raffinerte karbohydratkilder slipper du denne bølgedalen, både i glukosenivået og insulinnivået. Insulin er det hormonet som fører til at kroppen din lager og lagrer fett. Når du har tilpasset kroppen din et kosthold med mye fett og proteiner, og lite karbohydrater, vil du kunne bruke fett som din hovedkilde til energi, både det fettet du spiser og det du har på kroppen.Fettforbrenningen din øker når den er innstilt på å "gå på fett". 
• Før du er helt tilpasset vil du derimot føle deg dårlig, ha lite energi og ikke på topp. Gi det derimot et par uker. Kroppen må få tid til å danne de enzymene som trengs for å fungere optimalt, og hele metabolismen skal jo skiftes om, til det bedre. 
• En kalori er ikke en kalori. Hvis du helt ærlig tror at 100 kalorier fra appelsinjuice har samme effekten på kroppen som 100 kalorier fra et stykke biff, da er du veldig feilinformert. Essensielle aminosyrer finnes i proteinkilder, essensielle fettsyrer i naturlig fett, og det vil ikke bety det samme for musklene, blodårene, skjellettet om du heller lever av 2000 kalorier av frukt, enn fra fisk og egg for eksempel.
• Det er litt dyrere å leve på sunn naturlig mat som er bra for deg og kroppen din, helt sant. Brød, pasta og ris er billig, og ferdigpizza likeså, men er det ikke verdt utgiften når du vet at du gjør en investering for deg, helsen din og resten av livet?! Bare du kan bestemme hvor mye helsen og levetiden din faktisk er verdt.